"Firmatur" til Store Trolla

På toppen ble vi belønnet med den utroligste utsikten og slitet på vei opp var glemt. Her så vi topper som f.eks. Snøhetta, topper i Romsdalen og ut mot kysten i tillegg til de nærmeste toppene i Trollheimen og Sunndalen.

Dette er ikke noen tur for de som har høydeskrekk. Det var noen veldige luftige områder der det var stupbratt mange hundre meter rett ned, og det var heller ikke store plassen på toppen der fallhøyden var størst.  Her har det falt ned en steinblokk for en del år siden – vi så ferske merker etter den.  De mange sprekkene på toppen gjorde at vi lurte på om det var fjell eller stein vi stod på?

Det kunne ligne på en firmatur: 3 av 4 jobber i Gåsvand-konsernet – det siste firmaet, Gåsvand Eiendom har fått et års frist på å få en representant til topps på Store Trolla! 

Initiativtaker Ingrid Røen(Bygger’n Rindal) fikk med seg undertegnede fra Rindalshytter, og i siste liten ble også Georg Aune fra Rindalslist med. Godt var det, for han hadde vært på toppen før. I tillegg kunne han svare Ingrid opp de bratte bakkene opp fra Hoås i Sunndalen, mens vi to andre hadde mer enn nok med å holde følge og kunne spare pusten til gåingen.

Vi passerte 1000 moh på vei fra elva Fossa inn til Fossbotnin – her gikk vi i slakk oppoverbakke, mens vi spekulerte om det i det heletatt var mulig å komme seg opp den bratte fjellsiden.

Noen spede forsøk ble gjort på å selge ei Rindalshytte underveis, uten resultat – så her må det noteres feriedag. Fjerdemann, Inge Furuhaug, «fikk være med» siden han har slekta i Rindal (bror til Britt Furuhaug) og kanskje også kunne bli en hyttekunde – men han hadde hytte fra før!

Godt var det å ha hans kunnskap som oppmålingsingeniør. Han hadde lagt noen andre sin rute på kartet på mobilen slik at vi kunne se om vi holdt oss til ruta eller måtte korrigere.  Ruta er ikke merket, og i ura er det ikke stier. Vi ville ikke ta noen sjanser og satte opp sikringstau på et sted nesten på toppen, men vi hadde klart oss uten også.  Turen blir regnet som ekspert-tur i svart kategori.

Alle var enige om at det var en ekstremt fin tur som de aldri vil glemme.  Men ikke alle vil ta turen om igjen…

Tekst/foto: Arnstein Reitan