Med visum kan en lett reise til Russland. Jeg bruker vanligvis å leie bil for å være uavhengig, da blir det lettere å få kjennskap til området og befolkningen. Selv om Moskva er en veldig stor by, så er en ganske fort ute på "prærien".
Det går fort med fine veier og spesielt langs den store transportåren Volga, veien som går rett østover helt til Vladivostok. Man passerer da mange mindre landsbygder og hyttegrender. Mange har et sommerhus, der de dyrker grønnsaker og frukt. De kan også bo der i lengre perioder.
Lafting er svært vanlig å se, med en litt annen variant enn her i Norge.
På denne turen ville jeg finne gamle militærhelter med tepper av medaljer. De eldre her, nyter mye respekt og spør disse... Klarte såvidt å forstå at det skulle være et arrangement i neste landsby.
Her kom jeg midt oppe i et opptog med musikk og taler. De feiret 70 år siden den 2. verdenskrig ble avsluttet. Både unge og gamle møtte opp for å minnes det grusomme som skjedde under krigen. Det ble gravd en grav og sluppet ut fredsduer.
Etter to dager kjøring er jeg i storbyen Novgorod. Møter til fulle elva Volga, som preger byen. Her står fiskere på rad og rekke, moderne ungdommer i borettslag og sjarmerende eldre bebyggelse i midtbyen.
Ved et kjent landemerke, med utsikt over mektige Volga, ser en milevis utover det flate landskapet. Møtested for mange ved flere anledninger,som her; fotografering av et bryllupspar i sterk vind! Jeg holder skyggepleddet fra venstre kanten. Russerne er snille og hjelpsomme når de møter utlendinger.
Tilbake til Moskva for å oppleve frigjøringsdagen, som for Russland er den 9. mai. Det er Europas største by, hvis en ikke tar med Istanbul.
Jeg parkerer like ved et moderat rimelig overnattingssted midt i byen,like ved Kreml. Jeg skjønner fort at det er noe på gang. De storkoser seg med det fine været, med mange aktiviteter i Gorki-parken.
Før den verdenskjente paraden skal begynne, tar jeg sjansen på å oppleve bydelen med skyskrapere. Jeg satser på at Metroen fungerer. Et utrolig fungerende og stort transportsystem, og den er bygd så tidlig som 1932, med marmor og andre edlere metaller! Det er dog litt vanskelig fordi bokstavene er annerledes, kyrillisk alfabet.
På dette bygget må det være en del uutnyttede kroker!
Tilbake til Kreml. Overalt der det er plass, står det folk for å se på omvisningen. Flyene var spektakulære... I rolig fart seiler det inn over Kreml, en sjelden og mystisk overjordisk lyd, preg av romfart.
Etterpå gikk enorme skarer av mennesker fra den ene bydelen, gjennom sentrum og til den andre siden av byen. Jeg har aldri sett et så stort tog, det må ha vært en million. Stort engasjement om lidelsene som var under den siste verdenskrig. De bar på bilder av falne slektninger. Det ropte også tre ganger hurra i ny og ne. Det lignet på vår syttende mai, men med stadig påminninger om krigen, der fascismen er den store synderen.
Lang dag, kvelden kommer og nye typer mennesker dukker opp... Hva blir fremtiden? Kan vi stole på kunnskapen om hverandres storheter og kulturer... Retorikkene forteller om ulikhet.
Klokken elleve om kvelden ble det feiring og århundredets fyrverkeri. Skjønte etterhvert at jeg var for nær Kreml, da bilen min var søkk borte.
Jeg går ut om natta for å få med meg soloppgang og lete litt etter bilen. Ingen mennesker å se, selv i Kreml! Får etterhvert kontakt med en person som høflig meddeler at bilen av sikkerhetsgrunner ikke kunne stå der jeg hadde parkert, bilen fant jeg noen kvartaler lengre unna.