Ei skihistorie fra Alaska

Ikke rart han gjorde store øyne. (Trollski-fabrikken i Rindal er for lengst nedlagt nå.) Lars Løfaldli vokste opp på Teigen i Rindal, er nå bosatt i Trondheim og arbeider ved Direktoratet for naturforvaltning.
 

Sommeren 2001 var jeg på padletur sammen med tre kamerater på Sheenjek River i Brooks Range i det nordøstlige Alaska. Sheenjek River ligger i Arctic National Wildlife Refuge. Området er vernet som viltområde, men det er stor strid om området fordi Bush & Co helst vil åpne for oljeboring.

Sheenjek er ei sideelv til Porqupine River, som kommer fra Canada, og som er en av de største sideelvene til Yukon River. Padleturen fra starten ved Double Mountain i fjellkjeden Brooks Range og fram til Fort Yukon som ligger ved Yukon River var på litt over 400 km.

Vi fløy inn den 22 juli, på min 50-års dag, via indianerlandsbyen Arctic Village. Der måtte vi ligge og vente på brukbart flygevær ett døgn. Det var for så vidt spennende nok, men omsider kunne vi lande på elvegrusen i øvre Sheenjek.

Nesten midtveis på turen, ikke langt fra samløpet med Koeness River (for dem som har kart!) lå det en fangsthytte idyllisk til i granskogen, ikke langt fra elva. Vi hadde behov for en pause, og gikk for å se på hytta. Den var naturligvis forlatt for sommeren, men alt tydet på at den var i bruk. Bl a så det ut til at det hadde vært feiret jul her. Rundt hytta var det ganske rotete, med alskens vinterutstyr. Der fant jeg også et par ski, der det ene var knekt.

Jeg så litt nøyere på skiene, det var treski, og jeg ble temmelig overrasket da jeg så det var ski som var laget i Rindal. Et par FjellTroll her oppe, over 300 km fra nærmeste faste bebyggelse, helt på andre siden av kloden, det var nesten for godt til å være sant.

Vi gjorde aldri noe forsøk på å finne ut hvem som hadde tilhold i hytta. Det er fristende å tro at det må ha vært noen av skandinavisk herkomst, det er ikke så vanlig å bruke ski på disse kanter, her er det truger som rår. Men skandinaver har ofte brukt ski, og dem er det mange av. Vi fikk nøye oss med å ta noen bilder, men jeg skulle gjerne ha truffet eieren og fått høre hele historien. Kanskje er det noen rindalinger som vet noe.

Og selve padleturen var rik på opplevelser, men det, det er en annen historie.…