Diagnose: uhelbredelig kreft

Jørn Tage (60) og Gunhild (59) kom flyttende til Surnadal i 1981, da Gunhild fikk seg jobb som tannlege. Jørn Tage begynte som turnuslege i juli, og ble fast ansatt som kommunelege i 1985. Med unntak av vel to år på Smøla og noen opphold på sykehusene i Molde , Kristiansund og Trondheim, har han jobbet som lege ved Surnadal legesenter. Ingen andre leger i Surnadal har hatt så mange vakter som Jørn Tage, anslagsvis nesten 2500. I tillegg har han sittet som tillitsvalgt i hele 32 år.

Jørn Tage og Gunhild har tre voksne barn, Lars Gunnar, Ingrid og Dagrun, og er besteforeldre til tre små jenter.

Fra himmel til helvete

Sommeren 2014 stod i familiens tegn for Jørn Tage og Gunhild.

9. juni fylte Jørn Tage 60 år, og inviterte slekt og venner til storstilt feiring ved Angvik Gamle Handelssted ved Tingvollfjorden.

12. juli var det igjen klart for en stor dag i familien, da parets yngste datter, Dagrun, giftet seg i Tingvoll kirke. Gjester kom til Nordmøre fra fjern og nær, og sammen tilbrakte de flere dager sammen på hytta i Straumsnes i slutten av juli. Etter feiringen, dro Jørn Tage og Gunhild på båttur til Smøla, Hitra og Frøya, badet i sol, og nøt det gode liv på dekk.

Livet smilte til familien Angvik. Så ble alt brått snudd på hodet. Fra himmel til helvete på ett døgn.

Jørn Tage, Gunhild, sønnen Lars Gunnar og hans familie tilbrakte dagene etter bryllupet på hytta. Jørn Tage hadde fortsatt ingen symptomer på at han var alvorlig syk.

- Jeg kjente meg oppblåst i magen et par dager, men ellers i fin form. Jeg kjente ingen smerter. Et resultat av fjorten dager med bløtkake var det første som slo meg.

Så enkelt var det dessverre ikke.

Natt til lørdag 26. juli fikk han ikke sove på grunn av store smerter i magen. Sønnen Lars Gunnar, som jobber som lege på Molde sykehus, tok ansvar og sørget for at Jørn Tage ble sendt til grundige undersøkelser umiddelbart.

Om ettermiddagen samme dag kom sjokkbeskjeden: du har kreft i bukspyttkjertelen, med spredning til lever og bukhinne. Kreften er uhelbredelig.

Det siste kunne legen spart seg for. Det var Jørn Tage fullstendig klar over. Han visste at dette var en av de verste krefttypene man kan få. Han visste at det fantes bare èn utgang på sykdommen.

- En svært begrenset levetid, det var det første jeg tenkte da jeg fikk diagnosen. Jeg var helt sikker på at jeg ikke ville leve til jul.

Beskjeden kom som lyn fra klar himmel på hele familien.

- Det kom som et stort sjokk for oss alle. Vi ble helt lamslåtte, sier Gunhild.

Samme kveld som Jørn Tage fikk diagnosen, ringte han sine to døtre med budskapet. Dagrun bor i Bergen, Ingrid i Stavanger. Mandag morgen var de begge på plass i Molde. Dagen ble blant annet brukt til familiesamtaler med kreftleger i Molde.

- Det gjorde godt. Vi fikk satt ord på en del viktige ting og fikk svar på mange spørsmål. Familien betyr alt for meg, og er en uunnværlig støtte, sier Jørn Tage.

Tirsdag samme uke ble Jørn Tage overflyttet til kreftavdelingen i Ålesund. Da hadde han store smerter i magen.

- Jeg husker godt hva du sa til meg den dagen, sier Gunhild stille. Du sa; jeg håper dette går fort...

Livsforlengende behandling

82 personer får diagnosen kreft hver eneste dag i Norge. Til tross for at flere og flere overlever, er det likevel slik at et betydelig antall hvert år dør av sykdommen. I underkant av 10 906 nordmenn døde av kreft i 2012. Et relativt betydelig antall dødsfall skyldes kreft i bukspyttkjertelen. Selv om dette er en relativt sjelden sykdom som rammer rundt 770 nordmenn årlig, har denne kreftformen svært dårlig prognose og mange dør raskt etter diagnose (kilde: kreftregisteret).

Les også: Fakta om kreft

Fremme i Ålesund rådet likevel ekspertene Jørn Tage til å forsøke med cellegift.

- Tidligere har ikke cellegift fungert på kreft i bukspyttkjertelen, men mye har skjedd på den fronten i det siste, så jeg ble rådet til å forsøke med tanke på livsforlenging og smertelindring. Siden fjor sommer har jeg fått cellegift annenhver uke i Molde. En tøff kur som går over tre dager.

Cellegiften har fungert godt på Jørn Tage, selv om det medfører mange bivirkninger. Likevel oppleves gevinsten som stor.

Det første målet var å oppleve å bli bestefar til sitt tredje barnebarn. Hun ble født på Molde sykehus i september. Jørn Tage var den første som fikk se vidunderet etter fødselen. Deretter kom julen, og den ble bedre enn forventet.

- Julen ble ei fin tid, der hele familien var samlet i Surnadal. Ikke tilfredsstillende blodprøver gjorde at den planlagte cellegiftkuren ble utsatt, og det ga meg en uke ekstra med god form.

Fra cellegiftbehandlingen slutter og en ukes tid fremover, er Jørn Tage i dårlig form. Slapp, trøtt, kvalm og manglende matlyst. Deretter følger noen dager med god form, før en ny kur venter. I tillegg må han ta rundt 20 tabletter hver eneste dag, for å holde smertene borte og begrense bivirkningene.

Har du noen gang tenkt at dette orker jeg ikke mer?
- Jeg har i alle fall tenkt at det hadde vært fint med lengre opphold mellom kurene. Samtidig er cellegifta det eneste håpet jeg har, og den har forlenget livet mitt. Uten den hadde sykdommen utviklet seg veldig fort.

- Premien for striden du har vært igjennom, er at du fikk oppleve jula med barn og barnebarn, sier Gunhild som samtidig er glad for at behandlingen har gitt familien et lite pusterom.

- Det hele var så usikkert i starten. Ville det gå èn måned, to måneder? Nå har situasjonen vært stabil en god stund, og det har snart gått et halvt år siden vi fikk sjokkbeskjeden.

Tiden har også blitt brukt til å tenke over praktiske ting, som Gunhild vil få ansvar for etter hvert.

- Vi har for eksempel skrevet ned hva som må gjøres med hyttene før det blir vinter. Det er noe Gunhild aldri har tenkt på tidligere. Planer over prosjekt jeg har startet på er notert ned, slik at andre kan gjennomføre det om det skulle bli aktuelt.

- Jørn Tage i ett nøtteskall, smiler Gunhild. Alltid et prosjekt på gang!                                   

Usikker fremtid

Etter hver fjerde kur er Angvik til vurdering i Ålesund, hvor de ser om behandlingen fungerer, og bestemmer om det skal settes i gang fire nye cellegiftkurer. 9. februar skal han inn til ny vurdering.

- Den store usikkerheten er hvor lenge jeg vil ha nytte av cellegiften. Vi kan med andre ord ikke planlegge lengre enn to måneder frem i tid, sier Jørn Tage. Han forsøker å smile, men smilet når ikke øynene.

- Nå handler det om å utnytte tiden godt, og realisere drømmer som er overkommelige, sier Gunhild.

Jørn Tage sier han føler han har utnyttet det siste halve året på en god måte.

- Vi var mye på hytta i sommer og utover høsten, og har ofte besøk av barn og barnebarn. Jeg har ikke noe jeg føler at jeg må gjøre, men har fortsatt ønske om å få en tur til vinterhytta vår på Åbakkfjellet i Gjemnes. Om det er et realistisk mål, er jeg derimot usikker på. Jeg kan i alle fall ikke gå dit for egen maskin.

Jørn Tage ser opplagt ut der han sitter i hjørnet i sofaen. Drikker kaffe og spiser litt av en kanelbolle. Det er vanskelig å se at han er dødssyk.

Har du akseptert situasjonen din, i den grad det er mulig?
- Ja, jeg har vel det. Samtidig er det vanskelig å akseptere at det finnes bare en utgang.

Er du redd?
- Jeg har ikke dødsangst, men det er vanskelig å akseptere at døden er nært forestående, sier Jørn Tage og tar en lang pause. Må renske stemmen litt før han fortsetter; man henger seg likevel opp i et håp om at behandlingen vil gi et langt og godt livsløp.

Gunhild er forberedt på ei tøff tid fremover.

- Det er klart man gjør seg mange tanker om framtida. Mange vonde tanker som er ubehagelig å sette ord på. Jeg vet at jeg går ei tøff tid i møte, men jeg skal klare meg. Selv om det blir vannvittig tungt.

Fra pårørende til pasient – fra pasient til pårørende

Det er ikke første gang familien Angvik blir rammet av kreft. I april 2009 fikk Gunhild påvist brystkreft, og var gjennom flere cellegiftkurer før hun ble erklært frisk desember samme år. Da var Jørn Tage en viktig pårørende til Gunhild. Nå er situasjonen snudd på hodet.

- Det er ingen tvil om at Gunhild er flinkere til å være pårørende enn det jeg var. Det var jeg ikke spesielt god til, sier Jørn Tage.

Gunhild er ikke helt enig i den påstanden.

- Min sykdom kan ikke sammenlignes med din. Jeg var friskere, og hadde et langt bedre utgangspunkt. Å være pårørende har faktisk vært minst like tøft som å være syk. Jeg hadde en framtid, det har ikke Jørn Tage. Det er nå vi virkelig kjenner betydningen av ”i gode og onde dager”, sier Gunhild sterkt beveget.

Føles det urettferdig?
- Vi har snakket litt om det, ja. Kanskje først og fremst fordi vi har levd et sunt og aktivt liv. Det handler rett og slett om maks uflaks. Livet er ikke rettferdig.

- Vi har lært mye begge to, og har et klart livsmotto: Dagen du har i dag, er den viktigste dagen i ditt liv. Dvel ikke ved det negative, men bygg på det positive, sier Gunhild.

Jørn Tage skryter av møtet med helsevesenet, men innrømmer at overgangen fra lege til pasient var utfordrende.

- Jeg må innrømme at det i starten var vanskelig å ta i mot råd fra helsepersonell. Det er lett det blir slik at jeg vil bestemme selv. Omstillingen fra lege til pasient har vært tøff, men når det er sagt, så har jeg hatt mange gode samtaler med ansatte på kreftavdelingen og på lindrende enhet, som har vært til stor hjelp og støtte.

Savner arbeidslivet

Dagene hjemme i det idylliske huset i Midtvegen blir brukt til hvile foran peisen, med ei god bok eller en tidskrift. Jørn Tage har alltid vært en lesehest.

- Jeg leser masse hver dag formen tillater det. Aller helst Tidsskift fra legeforeningen, og ikke minst Hytteliv. Det blir lest fra perm til perm. Ellers rettere sagt; jeg hopper over matoppskriftene, ler han. Jeg har også stor glede av bøker, og har i det siste lest bøker som omhandler gamle bygninger på Nordmøre, gruvesamfunnet på Raudsand og turer i Midt-Norge.

Cellegiften fører til nedsatt immunforsvar, så Jørn Tage bør ikke oppsøke steder med mye folk. Derfor blir dagene stort sett tilbrakt hjemme i godstolen. 

- På de gode dagene kan det bli litt ensomt, så da er lesing en fin aktivitet.

Det er på disse gode dagene de kjenner sterkest savnet etter arbeidslivet og gode kollegaer.

- Det er naturlig at vi lengter tilbake til det ”normale liv”, sier Gunhild. Det gjør nok alle som står i en slik situasjon.

Ekteparet ønsker å takke slekt og venner, naboer, kollegaer og andre som har stilt opp i den vonde tiden.

- Vi har fått en utrolig god støtte og mange oppmuntrende meldinger. Jeg får blant annet mange hilsninger fra tidligere pasienter, noe som varmer skikkelig, sier Jørn Tage.

Som mange år som lege og tannlege i Surnadal, er både Jørn Tage og Gunhild som offentlige personer å regne i en liten bygd. Nettopp derfor velger de å stille opp til intervju, og snakke åpent om ei vanskelig tid.

- Vi har hele tiden valgt å være åpne om sykdommen, og håper at vår historie kan være til trøst for andre i samme situasjon. Samtidig vil vi oppfordre alle til å gripe dagen, og ikke utsette noe som helst. Ikke vent til pensjonisttilværelsen før drømmer blir realisert. Ingen av oss har en garanti for en morgendag.

OPPDATERT: Jørn Tage døde 4. juni 2015. Vår dypeste medfølelse i sorgen.