blåklokke

Trollheimsporten oppgraderer plantelivet i Trollheimen

Blåklokke, blåknapp, blåkoll og blålyng

Campanula rotundifolia fra klokkefamilien berger godt høyt til fjells også, som her på Gaddfjellet i Rindal 23. august 2001 - foto: Johan Helgetun. Foruten blåklokke oppgraderer Trollheimsporten Planteliv og A- E under Naturmagasinet i Trollheimen. Dette finner du på den grå menylinja når du klikker på Trollheimen på den raude.

Det er gammelredaktør Gunnar Bureid som har bygd opp Naturmagasinet under Trollheimen - og du finner Planteliv alfabetisk, først  kommer A-E på plass når vi oppdaterer Trollheimsporten med å føre over alt stoffet om planter og dyr fra gamle Trollheimsporten. Les og lær!

Campanula rotundifolia fra klokkefamilien berger godt høyt til fjells også, som her på Gaddfjellet i Rindal 23. august 2001. På dette nærbildet kommer den nesten pergamentaktige blomsterkronen på blåklokka godt til sin rett. Foto: Johan Helgetun - til venstre.

Blåknapp er da ingen fjellplante, snarere en kystplante. Ja vel, men du støter i hvert fall på den nord i Trollheimen, som her ca. 500 meter over havet ved et nytt lite hyttefelt nær Hølstoen i Rindal. Og vanskelig å oppdage er den ikke: Planten rager opptil en halvmeter over bakken, og har en usedvanlig, halvkuleformet og flott blomsterstand - bare se på bildet under! Den tilhører kardeborrefamilien (sørover i Europa ble en slektning av den tidligere brukt til ullkarding). Det latinske navnet er Succisa pratensis. Succisa betyr 'skjere av' - det er rotstokken som er "avskåret", mens pratensis betyr 'vokser i enga', da helst fuktenger. Blåknappen blomstrer ikke før i august og september; veldig snilt av den mot folk som går høstturer. Foto: Gunnar Bureid (til høyre blåknapp 2 - nedenfor et bilde til).

Blåkoll Prunella vulgaris er en lav plante (10 cm) i leppeblomstfamilien og svært vanlig (= vulgaris). Slektsnavnet Prunella kommer fra germ. Br(a)unella (brun), og henspiller på at blomstene ofte er litt brunfiolette øverst - på svensk heter planten brunört. Nedre del av stengelen er krypende, så den pleier ikke å rage særlig høyt over de mosedekkete veikantene den gjerne vokser i. Veiskråning like øst for Vålåskaret (Meldal kommune, S-T), 485 m o.h. 20. juli 2004. Foto: Gunnar Bureid.

Blålyngen i Rensbekkdalen (850 m o.h.) blomstrer av tidlig, for dette bildet er tatt 22. juli. Det virker som om familiegruppen her er på svært så målbevisst marsj opp mot toppen av heimre Gjevilvasskamban etter endt dont for året 2001, og derfra kanskje vurderer å ta seg ned til Gravbekken og følge den til bilvei. Hodeplaggene er muligens et statussymbol. Phyllodoce caerulea tilhører lyngfamilien, og 'caeruleus' betyr greit nok 'blå'. Bare én ting først: Se på skjønnhetene på bildet under her, portrettert 8. juni 2003 ca. 700 m o.h. like opp for Litlsvartåbrua, ved turstien til Geithetta. Hvordan er det mulig å skape noe så vakkert og formfullendt? Foto: Gunnar Bureid.

Nedenfor finner du et bilde av blålyngen og nederst bilder av blåkoll og to bilder til av blålyngen. Klikk på bildene og sjå dem større og i serie:

blåknapp 2
Foto: Gunnar Bureid
Blålyng 1
Foto: Gunnar Bureid
Blålyng 2
Foto: Gunnar Bureid
blåkoll
Blåkoll - foto: Gunnar Bureid